Formelen
Slik beregnes duggpunktet
Duggpunktet er temperaturen luften må kjøles ned til for at den skal bli fullstendig mettet med fuktigheten den allerede inneholder — det punktet der dugg, tåke eller kondens begynner å dannes. Magnus-Tetens-formelen som brukes her, er en tilnærming til den fysiske sammenhengen mellom temperatur og metningstrykket for vanndamp, nøyaktig innenfor omtrent 0,4 °C i det vanlige spennet av værforhold.
Hvorfor duggpunkt sier mer enn luftfuktighet i prosent
Duggpunktet er et direkte mål på hvor mye fuktighet som faktisk befinner seg i luften, i motsetning til relativ luftfuktighet, som endrer seg med temperaturen selv når selve fuktighetsmengden er uendret. Det gjør duggpunkt til et mer stabilt mål å sammenligne på tvers av ulike temperaturer og tidspunkter på døgnet.
Regneeksempel
Med standardverdiene 20 °C og 50 % luftfuktighet blir duggpunktet omtrent 9,3 °C.
Slik leser du resultatet
Duggpunkt regnes gjerne som et bedre mål på hvor klamt luften føles enn relativ luftfuktighet: under omtrent 10 °C er tørt og behagelig, 10–16 °C er behagelig, 16–20 °C er noe fuktig, 20–24 °C er fuktig og klamt, og over 24 °C er tungt — uansett hva selve lufttemperaturen er. Merk at duggpunktet aldri kan være høyere enn lufttemperaturen — fysisk kan ikke luft kjøles til metning ved en temperatur over den den allerede har. Jo nærmere duggpunktet ligger lufttemperaturen, desto nærmere metning er luften allerede, som også er grunnen til at et lite temperaturfall på en fuktig kveld raskt gir dugg, tåke eller dis.
Relativ luftfuktighet er relativ til hvor mye fuktighet luften *kan* holde på ved sin nåværende temperatur, og varm luft kan holde på langt mer enn kald luft — så 50 % relativ luftfuktighet betyr noe helt annet ved 5 °C enn ved 30 °C. Duggpunkt måler den faktiske fuktighetsmengden direkte, og forblir derfor sammenlignbart på tvers av ulike lufttemperaturer.
Tåke har en tendens til å danne seg når lufttemperaturen kjøles ned til innenfor omtrent 2–3 °C av duggpunktet, siden det er nær nok metning til at vanndamp kondenserer til synlige dråper — det er grunnen til at stille, klare netter, som lar bakken (og luften like over den) kjøles raskt ned, er de klassiske forholdene for morgentåke.