Formelen
Slik beregnes vindkjøling
Vindkjøling beskriver hvor mye raskere vind fjerner varme fra utsatt hud enn stillestående luft ville gjort, uttrykt som den temperaturen stillestående luft måtte hatt for å føles like kaldt. Eksponenten på vindhastigheten (v^0,16) gjenspeiler at kjøleeffekten av vind er sterkest ved lave hastigheter og øker saktere etter hvert som vinden tiltar — steget fra stille luft til svak bris betyr langt mer for hvor kaldt det føles enn det samme steget fra sterk vind til enda sterkere vind.
Hvorfor vindkjøling bare gjelder i kulde
Formelen gjelder kun i kalde forhold — den forutsetter at varme strømmer ut av kroppen, noe som ikke er den relevante fysikken på en varm dag. Formelen som brukes her, kommer fra den kanadiske værtjenesten Environment Canada, og er kun ment å brukes ved lufttemperaturer på eller under omtrent 10 °C og vindhastigheter over rundt 5 km/h.
Regneeksempel
Med standardverdiene 0 °C og 20 km/h vind blir vindkjølingen omtrent −5,2 °C.
Slik leser du resultatet
En vindkjøling på −15 °C betyr ikke at selve luften er avkjølt til −15 °C — et termometer viser fortsatt den faktiske lufttemperaturen. Det betyr at utsatt hud mister varme like raskt som den ville gjort i stillestående luft ved −15 °C, som er det tallet som betyr noe for frostskaderisiko og hvordan man bør kle seg. Utenfor gyldighetsområdet — altså ved høyere temperaturer eller svak vind — gir beregningen ikke et pålitelig tall. Vindkjøling er dessuten stort sett irrelevant for en kropp som er helt dekket av vindtette klær.
Nei — vindkjøling handler spesifikt om hvor fort et varmt objekt (som hud, som selv produserer varme) mister varme til luft i bevegelse. Et uoppvarmet objekt som et rør eller en parkert bil når til slutt den faktiske lufttemperaturen uansett vind, ikke vindkjølingstallet.
Anbefalinger fra meteorologiske etater peker gjerne på økende risiko for utsatt hud når vindkjølingen faller under omtrent −25 °C, og tiden det tar før frostskade oppstår, kortes raskt ned etter hvert som tallet synker videre — men individuelle faktorer som klær, blodsirkulasjon og hvor lenge man er ute, betyr like mye som selve tallet.