Formelen
Slik beregnes følt temperatur
«Føles som»-temperaturen — meteorologer kaller det opplevd temperatur — kombinerer lufttemperaturen med luftfuktighet og vind til ett enkelt tall som stemmer bedre med det kroppen faktisk opplever enn termometeravlesningen alene. Formelen som brukes her er hentet fra den australske værtjenesten Bureau of Meteorology, og bygger på damptrykket i luften (utledet fra temperatur og luftfuktighet) samt vindhastigheten.
Hvorfor luftfuktighet og vind trekker i hver sin retning
Luftfuktighet trekker den følte temperaturen opp: på en varm dag bremser høy fuktighet i luften fordampingen fra huden, som er kroppens viktigste kjølemekanisme, så det føles varmere enn lufttemperaturen alene skulle tilsi. Vind trekker den ned, ved å blåse bort det tynne laget med oppvarmet luft nærmest huden raskere enn det klarer å bygge seg opp igjen. De to effektene kan delvis oppheve hverandre — en varm, fuktig dag med frisk bris kan føles nærmere den faktiske temperaturen enn en stille, fuktig dag gjør.
Regneeksempel
Med standardverdiene 25 °C, 50 % luftfuktighet og 3 m/s vind blir følt temperatur omtrent 24,1 °C.
Slik leser du resultatet
Fordi luftfuktighet og vind kan trekke i hver sin retning, er følt temperatur ofte et mer nyttig tall enn temperatur alene når du skal vurdere hva du bør ha på deg, eller om forholdene er risikable. Denne kalkulatoren bruker den australske værtjenesten sin formel, én av flere modeller for opplevd temperatur som er i bruk verden over. Den amerikanske værtjenesten sin varmeindeks og vindkjøling (også på dette nettstedet) er bygget spesifikt for henholdsvis varme/fuktige og kalde/vindfulle forhold, og kan gi et merkbart annet tall for de samme inndataene. Ingen av dem er eksakte — de er alle statistiske tilpasninger til hvordan folk rapporterer at de opplever været, ikke en fysisk måling.
De er beslektet, men ikke identiske. Varmeindeks er en amerikansk formel spesielt for varme, fuktige forhold, og tar ikke hensyn til vind. Følt temperatur-formler, inkludert den som brukes her, tar også med vind, og gjelder derfor for et bredere spekter av forhold.
Svette kjøler kroppen ved å fordampe, noe som krever at luften rundt klarer å ta opp fuktighet. Tørr luft tar lett opp fuktighet, så svetten fordamper raskt og kjøler effektivt. Fuktig luft er allerede nær metning, så svetten blir liggende på huden i stedet for å fordampe, og kjøleeffekten svekkes.